Hvordan indre kjærlighet kan skape lyspunkter i en mørk verden

IMG_4007

Her kan du lytte til artikkelen



I går kveld var jeg på Mellomrom i Moss kirke, og der ble jeg inspirert til å ikke gi opp håpet. Sammen med en fullsatt kirke fikk jeg lytte til samtaler om håp – ikke det flyktige håpet, men det dype, livsnære håpet. Med dirigenten Grete Pedersen fra Det Norske Solistkor, Biskop Kari M. Alvsvåg og kunstneren Solveig Egeland, skaperen av "Håpets katedral," ble håpet utforsket fra ulike perspektiver. Det var daglig leder Tor Sørby i Moss menighet som intervjuet. De snakket om visjoner og verdier, og om hvordan hver og en av oss kan bære håpet videre, til tross for mørke tider.

Håpets kilde i en usikker verden

Det er mye vi kan lære av å lytte til visjoner. En visjon er en kraft som kan holde oss oppe, selv når verden rundt oss virker vanskelig og usikker. Verden i dag kan ofte føles som et mørkt teppe – klimaendringer, naturkatastrofer, krig og en politisk utvikling som kan kjennes truende. Vi ser hvordan atmosfæren, jorda selv, strever, og samtidig opplever vi en verden der respekt og omtanke for medmennesker noen ganger virker å være på vikende front. Det kan kjennes skummelt, og i slike øyeblikk kan håpet virke fjernere enn noensinne. Men jeg tror likevel, og enda sterkere nå, at håpet har en kilde i oss alle.

Håpet som en del av tilstedeværelsen

Under samtalen sa dirigenten noe som traff meg: Hun beskrev tillit til øyeblikket som en kilde til håp. Å ha tillit til at akkurat dette øyeblikket, her og nå, kan bli en begynnelse, kan være starten på noe som vokser fremover. Det er en tanke jeg tar med meg – at håpet starter med hvordan vi tenker og føler her og nå, i denne timen, denne dagen. Vi kan ha håp om at ting skal bli bedre, men det begynner i en holdning av aksept og åpenhet for nået. Akkurat som bekken som starter et sted høyt oppe i fjellet og finner sin vei gjennom skogen til den en dag når havet.

Naivitet som en styrke – hvorfor vi ikke må resignere

Det er lett å tenke at det jeg sier nå, at håp og godhet kan være et svar, er naivt. Kanskje tenker du det også. Men da vil jeg heller være naiv enn å resignere. For hva er motsatsen til å våge å tro på det gode? Jo, det er resignasjon, som betyr å gi opp ønskene og planene vi har, en rolig overgivelse til noe vi kanskje egentlig ikke ønsker. For meg er resignasjon ingen løsning. Ingenting nytt skapes i resignasjon, men ut av en handling som kanskje virker naiv, kan det vokse noe godt og varig. Jeg tror at vi trenger å holde fast ved det håpefulle, selv når verden føles mørk.

Hva slags vann renner ut fra din kilde?

bekk og lys

Vi har alle en kilde inni oss, og vi kan velge om vannet som renner ut fra denne kilden, skal være til glede for andre. Det vi gir, det vi deler, er som bekken som gir næring til alt som vokser rundt den. Vi kan også velge å holde vannet for oss selv, være mistenksomme, bitre, eller kanskje sinte. Men spør deg selv: Hvordan føles det? For meg gir det en dypere glede å gi, å gjøre andre gode, å bygge opp heller enn å rive ned. Det finnes et håp, en tro, og en kjærlighet som kan strømme ut fra oss, og som kan være med å gi lys til andre. Det er et valg vi tar hver dag, og det er et valg jeg håper flere vil ta.

Når det er som mørkest, ser vi stjernene

Da Kamala Harris sa i sin tale at "når det er som mørkest, det er da vi ser stjernene," minnet hun meg på alle de små lysene som tennes når mennesker gjør noe godt. Selv i små handlinger kan vi være en stjerne for noen andre – gi et smil, noen vennlige ord, en hjelpende hånd. Å velge å være et lite lys, å la vannet fra kilden vår renne fritt ut i verden, kan bety mer enn vi aner.

En verden som trenger oss – start med et smil

Det skal ikke mer til enn en liten, vennlig handling. Kanskje et smil til en medpassasjer, kanskje et par vennlige ord til en som ser ut til å trenge det. Jeg tror at i dag, mer enn noen gang, trenger verden disse små lysene. For lyset finnes i oss alle, og sammen kan vi la det skinne sterkt. Finn din egen kilde, nære den med kjærlighet, og la håpet og troen på en god og trygg fremtid få vokse.


Har du lyst til å starte i terapi hos meg?

Eli Irene Brager (2)

Jeg tilbyr terapitimer online eller fysisk på onsdager. Ta kontakt med meg på post@bragerterapi.no hvis du ønsker dette.

Eller ring meg på mobil: 91571372 for å ta en gratis samtale (15 min).

Du kan også bestille time her: https://system.easypractice.net/book/eli-irene-brager

Jeg holder til i terapifellesskapet i Det gule huset i Moss.  

Du finner meg i det gule huset hver onsdag fra 2. oktober, Høienhaldgata 4, 1532 Moss 



Kjører du bil kan du parkere i gården. Eller du kan ta toget og det er ikke mange minuttene å gå. Linje R21 tar ca. 40 min fra Oslo S. 




Slipp fortiden og katastrofetanker, finn ro med oppmerksomt nærvær
Denne boken grep meg - en bok alle som er interessert i barn og oppvekst bør lese

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!